Frå ord til handling

Handlingsplanen for norsk fagspråk i akademia er klar. Her er regjeringa sine tiltak for å styrke norsk fagspråk og hindre at norsk blir fortrengt av engelsk i akademia. 

Norsk språk i undervisning og læring

Utviklinga har gått i retning av at ein stadig større del av undervisninga går føre seg på engelsk. Regjeringa ønskjer å motverke dette ved å klargjere reglane på dette feltet i sitt framlegg til ny universitets- og høgskulelov.

Regjeringa ønsker også reglar som sikrar studentane nødvendig kompetanse i norsk fagspråk, mellom anna ved at denne blir teken inn i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk og at studentane får rett til å skrive oppgåver på norsk.

• TILTAK

  • Tydeleggjere reglane om norsk fagspråk i den nye universitets- og høgskulelova slik at det blir klarare kva institusjonane skal gjere for å innfri kravet i lova

  • Foreslå å gjeninnføre ein regel i universitets- og høgskulelova om at undervisningsspråket er norsk eller samisk, med høve til fagleg grunngjevne unntak

  • Foreslå krav om at studentane skal få kompetanse i norsk fagspråk i høgare utdanning, i forskrift om nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk

  • Foreslå å innføre ein rett for studentane til å skrive bachelor- og masteroppgåver på norsk gjennom endringar i universitets- og høgskulelova i 2024

Norskkompetansen til undervisarane

I handlingsplanen står det at det er gjort for lite for å sikre at dei internasjonalt rekrutterte undervisarane oppnår kompetansen dei treng for å delta i eit norskspråkleg arbeidsmiljø og til å undervise på norsk når stillinga inneber undervisningsoppgåver.

Kunnskapsdepartementet vil no fastsette føringar for dette i form av forskrifter.

• TILTAK

  • Foreslå å forskriftsfeste eit krav om norskkompetanse på nivå B2 innan tre år for fast tilsette som har undervisningsoppgåver og som ikkje har norskkunnskapar på minst dette nivået ved tilsetjing

  • Foreslå å forskriftsfeste eit krav om at doktorgrads- og postdoktorstipendiatar som ikkje har kunnskapar i norsk ved tilsetjing, får tilbod om norskopplæring og krav om gjennomføring av norskopplæring tilsvarande minst 15 studiepoeng

  • Følgje opp systema for norskundervisning og -vurdering ved universiteta og høgskulane, i dialog med institusjonane og Universitets- og høgskulerådet

  • Arbeide for at formidling på norsk og utvikling av norsk fagspråk og terminologi skal vektleggjast meir i rekruttering og merittering (jamfør NOR-CAM)

Norsk språk i forsking og formidling

Handlingsplanen skildrar ei rekke tiltak for å sikre ein berekraftig norsk språkvitskap. Tiltaka handlar om å styrke det norske terminologiarbeidet, sikre gode digitale grunnlagsressursar, betre tilskotsordningane for tidsskrift og lærebøker, setje krav til formidling på norsk ved tildeling forskingsmidlar, justere finansieringssystemet for universitet og høgskular og gjere endringar i boklova.

• TILTAK

  • Sikre berekraftige fagmiljø i norsk språkvitskap, inkludert mellom anna terminologi, leksikografi, namnegransking og språkteknologi

  • Styrkje arbeidet med utvikling og tilgjengeleggjering av terminologi

  • Leggje til rette for vidare utvikling og bruk av Termportalen

  • Ta initiativ til utvikling av modellar for samarbeid om terminologiutvikling mellom universiteta og høgskulane og med Termportalen

  • Vurdere å leggje til rette for at tilsette kan registrere terminologiarbeid i Cristin / Nasjonalt vitenarkiv

  • Vidareføre og samordne ressursar til dei statleg finansierte ordbokprosjekta

  • Leggje til rette for vedlikehald og utvikling av Norsk ordbank som digital grunnlagsressurs for korrekt, normert bokmål og nynorsk

  • Styrkje tilskottsordninga for norskspråklege forskingstidsskrift i Direktoratet for høgare utdanning og kompetanse (HK-dir)

  • Vidareutvikle lærebokordninga i Direktoratet for høgare utdanning og kompetanse (HK-dir) for å stimulere til meir skriving og bruk av læremiddel på norsk, og vurdere styrking av ordninga når det er behov for det

  • Vidareføre føringa om norskspråkleg samandrag i engelskspråklege oppgåver/avhandlingar (bachelor, master, ph.d.)

  • Forsterke Forskingsrådet sin innsats for å fremje norskspråkleg formidling frå forskingsprosjekta dei finansierer

  • Fjerne publiseringsindikatoren i finansieringssystemet for universitet og høgskular

  • Sikre gode vilkår for å skrive, gje ut og omsetje lærebøker for høgare utdanning og fagbøker for profesjonsmarknaden på norsk ved å innlemme desse bøkene i verkeområdet til boklova

Andre tiltak

Administrasjonsspråket ved universitet og høgskular er viktig, men engelsk blir stadig meir brukt, både internt og i utoverretta kommunikasjon. Det må presiserast at dette er statlege institusjonar, som også er omfatta av språklova.

Språkteknologi, som maskinomsetjing og stavekontroll, spelar ei stadig viktigare viktig rolle og må støtte både bokmål og nynorsk, og dessutan norske dialektar.

Det er behov for eit sterkt fagmiljø innan språkteknologi og tilgang til norske tekstar og tale for å utvikle god språkteknologi. Språkbanken ved Nasjonalbiblioteket spelar ei sentral rolle i dette arbeidet.

Regjeringa vil følgje opp tiltaka i planen gjennom dialog med institusjonane. Departementet tek sikte på å setje i verk ei evaluering av arbeidet med norsk fagspråk ved universiteta og høgskulane i 2025.

• TILTAK

  • Gje føring om norsk som administrasjonsspråk ved universiteta og høgskulane

  • Leggje til rette for bruk av bokmål, nynorsk og norske dialektar i digitale tenester og verktøy

  • Sikre berekraftige fagmiljø innan språkteknologi (jf. tiltak 9)

  • Vidareføre og utvikle Nasjonalbibliotekets språkbankoppdrag

  • Gjennomføre EUs digitalmarknadsdirektiv i norsk rett

  • Arbeide vidare med deling av data til språkteknologiformål

  • Betre statistikken over utviklinga for norsk fagspråk i akademia

  • Evaluere arbeidet med norsk fagspråk og terminologi ved universiteta og høgskulane, medrekna arbeidet institusjonane gjer med eigne språkstrategiar

Kjelde: regjeringen.no

Les heile handlingsplanen på regjeringen.no